Publisert den 17.02.2010 i Litt av hvert | 5 Kommentarer
Kommunalministeren har stolt anonsert at man skal få stemme på laptopen sin. Som om det er vanskelig å stemme i dag.
I kommunevalget 1963 brukte over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. I 2007 var tallet 60 prosent. Ingen får meg til å tro at det var fordi vi hadde så mange flere laptoper i 1963. Det var sansynligvis ikke enklere å stemme på andre måter heller. Dersom demokratiet konkurrerer med siste episode av Hotell Cæsar, er ikke løsningen å dra hjem til folk med stemmeurnen. Derimot må vi få en debatt om hvorfor nesten 40 prosent av befolkningen er mer opptatt av hva som skjer med Astrid Anker Hansen, enn hvem som styrer kommunen de bor i.
Selv om valgdeltakelsen over tid nå har falt jevnt og trutt, er det et unntak: EF-valget 1994. Da brukte igjen over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. Det kom av en massiv mobilisering fra begge sider, og et komplisert spørsmål med enkle svar: Ja eller nei til norsk EU-medlemskap.
Jeg tror vi i norsk politikk vil ha godt av å få klarere blokker. Dit er vi definitivt på vei, men en tydeliggjøring fra KrF og Venstre om hvilken retning de ønsker seg ville vært positivt for velgerne, og dermed også for valgdeltakelsen. Det er irrelevant om man stemmer i en gymsal eller på nett, så lenge det er uklart hva partiet du stemmer på kommer til å bruke stemmen til.
Derfor bør man skrinlegge alle planer om stemmegivning på nett og istedenfor sørge for at politikken handler om klare fronter og politisk retning for landet.
Publisert den 11.02.2010 i Utenriks | Ingen kommentarer
I dag holdt jeg appell foran Stortinget arrangert av iranske opposisjonelle. Iran begår grove brudd på menneskerettighetene hver eneste dag. Bare de siste månedene har over 1000 mennesker blitt arrestert og ti mennesker er henrettet for å bruke sin rett til å demonstrere mot de som styrer. Dette kan ikke Norge akseptere!
Demonstrasjonen i dag var arrangert av oppsosisjonelle Iranere i Norge og budskapet vårt ble tatt godt i mot. Vi må bryte all diplomatisk kontakt med det iranske regimet, og kalle ambassadøren vår hjem. Det er et kraftig men strengt nødvendig virkemiddel å nå isolere det Iranske styret. Jeg håper Norge går foran, og er sikker på at verdenssamfunnet følger etter.
USA har for eksempel ingen ambassade i Iran, men det må bli langt flere land som tar dette skrittet.
Hva mener om forholdet til Iran? Skriv en kommentar i bloggen min.
Publisert den 03.02.2010 i Unge Høyre | 13 Kommentarer
I går informerte jeg Sentralstyre i Unge Høyre om at jeg kommer til å søke gjenvalg som leder for to nye år. Dette er ikke en beslutning jeg har tatt lett på. De siste ukene har jeg brukt mye tid på å tenke og jeg har kommet frem til at dette er noe jeg ønsker og noe jeg tror er til det beste for Unge Høyre.
Når vi kommer til landsmøte i juni er jeg sikker på at vi kan oppsummere de to siste årene som en god periode i Unge Høyres historie. Vi har det beste medlemstallet siden 80-tallet, vi har gjennomført en god valgkamp og fikk et meget godt skolevalgsresultat. I tilegg ser vi at organisasjonen fungerer godt rundt om i landet og at det skjer mye spennende i organisasjonen. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg kan ta æren for. Men jeg tror at det arbeidet som er gjort i sentralstyret og sekretariatet har bidratt til å styrke organisasjonen og gjøre det mulig for tillitsvalgte over hele landet å oppnå gode resultater, og det er jeg veldig stolt av.
Vi skal også endelig få vedtatt vår helt egen innvandrings og integreringspolitikk. Jeg mener det er helt avgjørende at vi tar denne debatten og svarer på noen grunnleggende spørsmål rundt det flerkulturelle Norge. Dette var en invitasjon jeg kom med til landsmøtet i 2008, og jeg er utrolig glad for at den ble tatt godt imot og at arbeidet har gått så bra. Her er det all grunn til å rose en svært dyktig programkomité, og en organisasjon som har, og fortsatt skal, diskutere Unge Høyres rolle i integreringsdebatten.
Vi har med andre ord en organisasjon som er på rett vei. Vi har fortsatt et stort potensial og på mange områder er det ting som bør og kan forbedres. Det er dette som er grunnen til at jeg stiller til gjenvalg. Jeg har mange ideer, forslag og en enorm motivasjon for å få inn og lede arbeidet med å gjøre Unge Høyre enda bedre, sammen med dere. Unge Høyre må hele tiden fornyes og videreutvikles og det har vi heldigvis vist de siste årene at vi klarer.
Det viktigste for en politisk ungdomsorganisasjon er å ha spennende og gode politiske prosesser i hele organisasjonen. Her er vi flinke i dag, men vi kan bli enda bedre. Vi må ha en organisasjon hvor man diskuterer og utvikler politikk som vi kan fremme og kjempe for inn mot moderpartiet og ut i media. Dette er vår primæroppgave og etter min menig en av de viktigste oppgavene for UHL fremover. Vi trenger å bredde organisasjonen og få et skoleringsprogram som er bredere enn i dag. Vi er dyktige på skolering, men vi er for snevre i forhold til hvilken skolering vi tilbyr.
Unge Høyre må også bli mer synlig utad blant annet i media. Her har vi mye som kan forbedres og jeg er veldig ydmyk i forhold til at vi kunne vært enda mer synlige enn vi er i dag. Jeg visste når jeg tok over ledervervet i Unge Høyre etter Torbjørn Røe Isaksen at dette ikke kom til å bli en enkel oppgave. Vi har de siste årene gjennomført et ambisiøst organisasjonsprosjekt Mulighetsorganisasjonen med stor suksess. Nå er det viktig at vi i de neste to årene blir mer synlige eksternt, både lokalt og sentralt, for å vise resultatene av det arbeidet som er gjort. Da trenger vi også enda flere og spennende politiske prosesser og en vilje til å markere oss i viktige politiske spørsmål.
Jeg skal på landsstyret i februar si mer om hvorfor jeg søker gjenvalg. På Landsstyret skal det også velges en valgkomité som skal innstille ovenfor Landsmøte. Men jeg synes det er riktig å allerede nå avklare at jeg søker gjenvalg og si litt om hvorfor. Jeg er motivert for å ta to nye år og jeg tror jeg er rett person til å lede Unge Høyre gjennom et viktig arbeid med å fornye og synliggjøre organisasjonen.
Det er ingen tvil om at vi denne gangen har mange kandidater som ønsker å sitte i sentralstyret. Det synes jeg er positivt og et tegn på at Unge Høyre har blitt en større og sterkere organisasjon. En slik runde er alltid positiv når vi har forskjellige kandidater som har forkjellige meninger og ideer om hvordan Unge Høyre skal utvikle seg. Med det er en fare at man i slike prosesser snakker mer om andre kandidater enn sin egen, og det gjør ikke Unge Høyre sterkere. Derfor håper jeg at alle kandidater bruker våren til å gjøre sitt ytterste for at de arrangementene og aktivitetene som skal skje i Unge Høyre blir best mulig og at man gjennom sin innsats viser at man er en god kandidat. Jeg håper vi får en ryddig og åpen prosess hvor vi kan finne sammen til tross for at vi ikke nødvendigvis er enige i alt. Etter landsmøtet må vi uansett finne sammen og begynne det viktige arbeidet frem mot valget i 2011.
Publisert den 02.02.2010 i Uncategorized | 3 Kommentarer
Inge Lise Hansen vil at KrF skal bli et tydelig borgerlig parti som er for EU, for homoekteskap og hun vil ha vinmonopol i alle kommuner. Kan hun ikke bare melde seg inn i Høyre?
Jeg mener det står stor respekt av Inger Lise Hansens oppgjør med de mer smålige delene av KrF, og jeg ønsker både henne og hennes meningsfeller lykke til i kampen for et rausere og mer inkluderende parti. Det som allikevel er mest oppsiktsvekkende med hennes krav til partiet er at de politiske sakene hun kjemper for i KrF er god latin i et annet parti, nemlig Høyre.
Målinger for partier går naturligvis opp og ned, og det er i nedgang at flyene (som eksisterer i alle partier) kommer til syne. Men utspillet fra Hansen bærer preg av å ville omgjøre hele partiet. Et slags endelig oppgjør med de delen av KrF som mener motstand mot ekteskapsloven og kampen for Israel er det viktigste. Dersom Inger Lise Hansen og co vinner frem med sin linje betyr det at Dagfinn Høybråten må gå og at Knut Arild Hareide overtar. Men vil et slikt KrF overleve?
Det er to tenkelige senarioer. Enten vil de mer liberale velgerne igjen flokke seg om KrF slik de gjorde på 90 – tallet. Da var mantraet at “Du trenger ikke være kristen for å stemme KrF” og Valgerd drakk til og med rødvin på TV (!)
Det andre er at partiet blir veldig likt både Høyre og Venstre, bare litt mindre tolerante overfor en del grupper. Det vil bety slutten på KrF. Det kan godt hende dette blir utfallet, og Stortinget vil ha et parti mindre å forholde seg til.
Min støtte til Inger Lise Hansen er dermed delvis egoistisk. Ikke fordi jeg ønsker KrF bort, men fordi jeg som Høyremann gjerne ser flere ja-partier med en mer tolerant homopolitikk. Flere pol er heller ikke å forakte. I alle fall inntil vi er kvitt hele greia og folk selv får kjøpe og selge lovlige og omsettelige varer som vin og sprit tross alt er.
De liberale i KrF har uansett noe unikt, nemlig et alternativ. Dersom det går galt, er de hjertlig velkommen til Høyre. Bare de tar med seg en flaske vin og legger fordommene utenfor døra.
Publisert den 17.11.2009 i Høyre | 2 Kommentarer
Unge Høyre har brukt mye tid på å kritisere Høyre for å ikke gå langt nok i sitt alternative budsjett for 2010. Allikevel er de best i klassen av partiene på Stortinget.
Unge Høyres oppgave er å kritisere sitt eget parti når det trengs. Det har vi gjort, og det er stor takhøyde i partiet for en slik debatt. Jeg anbefaler å lese minervasamtalen mellom Høyres nestleder, Jan Tore Sanner og meg, som viser en litt mer nyansert versjon av uenigheten. For Høyre er definitivt best i en dårlig borgerlig klasse når det gjelder alternative budsjetter.
Det var skuffende å se at KrF valgte å ØKE skattene med 600 millioner mer enn dagens rød/grønne regjering. Både fordi det symboliserer en venstredreining av KrF og fordi det ikke finnes et eneste godt argument for å øke det generelle skattetrykket i Norge. For meg plasserer det KrF til venstre for Ap i den økonomiske politikken. Men så vet vi jo at KrF er lettere å ha med å gjøre i regjering enn i opposisjon.
FrP overrasket stort i positiv retning da de la frem et budsjett som reduserer oljepengebruken i forhold til regjeringens forslag, om så bare med en milliard. Dette viser at også FrP nå ser utfordringen med stadig økte offentlig budsjetter, og gjør samarbeidsklimaet på borgerlig side betraktelig varmere. Det vil si helt til Siv Jensen og Ulf Leirstein hadde pressekonferanse om sitt alternative budsjett. For den handlet om hvor grusomme Høyre var som ville få ned sykefravært og til om med mente at den som var borte fra jobb, ikke nødvendigvis hadde krav på full lønn fra første dag. Dette skrev for øvrig Torbjørn Røe Isaksen veldig godt om på E24.
Vi kommer til å fortsette å kritisere Høyre når det er behov for det, enten vi mener de ikke går langt nok i økonomisk politikk, eller de går alt for langt når det gjelder overvåking av innbyggerne i dette landet. Men hvor er FpU og KrfU? Er de med på at sykelønna bør bestå og at skattene må opp? Jeg håper virkelig ikke det.
Publisert den 09.11.2009 i Litt av hvert | 3 Kommentarer
Når det kommer politiske meningsmålinger sier ofte politikere at de tar dem “med en klype salt” og at det bare er valgresultatet som virkelig betyr noe for dem. De lyver.
Jeg kan innrømme det med en gang. Jeg hater dårlige meningsmålinger og begynner febrilsk å lete etter nye strategier og måter vi kan snu trenden på. Var det den dårlige debatten på NRK i forrige uke? Er paritet uansett dømt til å gå under? Har jeg klatret om bord i et synkende skip, og alt vi driver med nå er å flytte rundt på dekkstolene mens velgerne flykter? Som mange sikkert kan skjønne har jeg hatt noen tøffe år i Høyre.
Men så snur vinden! Etter valget har det kommet stadig bedre galluptall, og nå har vi vært landets største borgerlige parti på to målinger, senest i dag med 20,9 prosent. Og hva gjør en meningsmålingsjunkie da? Jo, jeg lener meg tilbake og ler litt hånlig av alle som har dømt Høyre nord og ned. Sender en sms til de jeg kjenner i Venstre (som på denne målingen har 3,4) og ber dem “holde motet oppe.” Som om ikke de kan lese selvgodheten min mellom linjene…
Jeg har vært på litt for mange politiske møter til å vite at dette ikke bare gjelder meg. Da vi klokket inn 9,9 prosent i Aftenposten 12. mars 2006, var det mange som sa at “målingene går opp og ned” og at “dette må vi se på som en inspirasjon til å stå på enda hardere.” Noen klarte til og med å lire av seg at “Jeg blir bare MER motivert av sånne målinger!” Som om de hadde blitt demotivert av en måling på 25 prosent…
Nei jeg skal være den første politiker som innrømmer det: Jeg leser alle målinger som om de var valgresultat, og jeg blir superdeppa av dårlige målinger og sånn passe ufyselig av gode målinger. Det gjør alle politikere. Bare se neste gang en utskremt nestleder står på TV, svelger tre ganger og sier at “dette tar vi med en klype salt” når de skal forklare det siste gallupstupet.
Publisert den 23.10.2009 i Litt av hvert | 3 Kommentarer
Det er jo ikke noen vits i å sende en lege ned dit så lenge Märtha fikser saken med noen krystaller og en skytsengel eller to.
Publisert den 20.10.2009 i Litt av hvert | 6 Kommentarer
Den nye regjeringen er bare så 1995!
Arbeiderpartiet har brukt god tid på å sette sammen den nye statsrådskabalen sin. Det er ikke så rart når man åpenbart skal opp på loftet og finne statsrådene sine bak sommerdekkene og slalåmskiene. Etter å ha gravd frem både Grete Faremo, Sigbjørn Johnsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er det rene Absolutt 90`s som lanseres på slottsplassen. Skulle ikke forundre meg om de gravde fram Torbjørn Berntsen også for at samle-CDen skal bli komplett.
Vet ikke med dere, men i kveld skal jeg hjem og spise hvitløksbrød, se på gamle repriser av Casino med Halvard Flatland og høre på Seals udødelige hit, A kiss from a Rose.
Publisert den 13.10.2009 i Skatt | 2 Kommentarer
Regjeringen bruker i år 145 milliarder fra pensjonsfondet. Alt i alt er budsjettet på 908 000 000 000 kroner
Politikere har ingen penger. Og da mener jeg INGEN! De bruker folks penger, enten det er skattepenger eller våre fremtidige pensjoner. Kristin Halvorsen og co har i realiteten ikke en krone. Derfor er det et viktig kontrollspørsmål som mangler hos journalistene: Er det bedre at folks penger går til dette formålet enn at det hadde blitt hos den enkelte familie, enkeltperson eller bedrift?
I år er det altså nesten 1000 milliarder av folks penger som går gjennom statsbudsjettet. Og hva er gjennomgangstonen rundt om kring i dag? Det mangler penger! Hvorfor er det ikke bevilget MER til ditt eller datt? Norge mangler ikke penger. Vi mangler politikere som tør å prioritere og satse på det som er viktig. Det betyr også å kutte ut en del ting staten ikke bør bruke penger på.
Jeg er for en skattefinansiert velferdsstat og mener vi bør satse mer på investeringer i fremtiden. Da sikter jeg i all hovedsak til skole, forskning og høyere utdanning. Der leverer ikke regjeringen verken når det gjelder innholdet på skolene og universitetene eller når det gjelder rammene de burde fått rent økonomisk. Men det betyr ikke at jeg etterlyser et større statsbudsjett. Tvert imot vil jeg ha det mindre og smartere.
Det finnes mange eksempler på såkalte kutt som kunne passet seg. Ta for eksempel idretten og de frivillige organisasjonene som får økte overføringer, men som er frustrert fordi de må betale moms. Vi skattlegger barnefamilier hardt for å gi dem en universell barnetrygd. Vi skattlegger bedrifter hardt og bruker pengene til det statlige innovasjon Norge, som skal bestemme hvor markedet egentlig vil investere pengene. Vi skattlegger arbeidstakere hardere for å betale ut trygder til de som ikke jobber. Dermed blir det mindre lønnsomt å jobbe. Her er det rom for kutt! Eller rettere sagt, flytting av penger.
Å redusere en post betyr nemlig ikke at pengene opphører å eksistere, de flyttes til et annet sted. Mer av de 908 milliarder kronene mener jeg burde flyttes fra offentlige budsjetter til privatpersoner og private bedrifter. For jeg tror ikke alltid politikere vet best hvordan man skal bruke penger. Faktisk tror jeg en del mennesker lett kunne disponert pengene selv. Du trenger ikke en byråkrat ved kjøkkenbordet når mor og far skal bli enige om de skal kjøpe ny vaskemaskin eller reise til syden istedenfor. Det er faktisk noe de klarer å finne ut av selv. Og det er en verdi i seg selv at de får lov til å ta det valget. De vet hvor skoen trykker. Det gjør åpenbart ikke Kristin Halvorsen.
3. oktober avslørte Raymond Johansen sosialdemokratiets tenkemåte i Aftenposten. Som et svar på om man i større grad bør målrette velferdsgodene til de som trenger dem, svarte han: - Hvis skatten bare går til utdanning, helse og eldreomsorg for de som ikke klarer seg selv, da svekkes motivasjonen for å betale skatt. Dette betyr at for Raymond Johansen og Ap er skatten viktig i seg selv. Det er irrelevant om det ville vært bedre for den enkelte med laver skatt og større ansvar for sitt eget liv. Det er tydeligvis like uinteressant at en slik modell også ville hjulpet de som faktisk trenger hjelp på en bedre måte enn vi klarer i dag. Jeg håper Høyre i år viser hva som er forskjellen på oss og dem. Det er ikke en milliard her og der. Forskjellen er at vi mener pengene tilhører folk, de mener de tilhører Jens og Kristin.
Publisert den 09.10.2009 i Uncategorized | 2 Kommentarer
Fristen for å nominere til Nobels fredspris gikk ut 1. februar. Da hadde Obama sittet som president i USA i 11 dager. Det var tydeligvis mer enn nok for å bli nominert, og senere tildelt denne gjeve prisen.
Det mest urovekkende med denne tildelingen er hvilken retning det ser ut til at Nobelprisen tar. Tidligere har man tildelt prisen til folk som utrettelig har kjempet for fred i en bestemt konflikt, eller som har engasjert seg for å gjøre livet letter for de som lever i dyp fattigdom. Gjerne uten at nok mennesker har fått dette med seg.
Det ble en del debatt da Al Gore fikk fredsprisen for en imponerende powerpointpresentasjon som innebar en løftekran og smilende ungdommer i salen. Nå tildeler man prisen til en mann som knapt har rukket å utrette stort, men som riktig nok har en del planer om å få gjort noe.
En person som flere har løftet frem i dag som en verdig vinner ville være Hu Jia. Denne mannen har kjempet mot det kinesiske regimet og for demokrati, er en miljøaktivist og har engasjert seg i arbeidet mot spredning av HIV/AIDS. Dette ville vært en verdig vinner av Nobels fredspris, ikke bare fordi han fortjener den, men fordi verden må få opp øynene for grusomhetene i Kina, særlig nå som stadig flere land er avhengige av dem. Vi kan ikke bruke økonomisk fortjeneste som argument for å se bort ifra undertrykking og nød.
Men nå blir det mer show i Oslo. Det er mye morsommere å se Obama, enn en ukjent kineser på balkongen på Grand hotell. Men prisen bør brukes til å gi oppmerksomhet til de som trenger det. Og det gjør i alle fall ikke Obama.
Henrik Asheim, leder i Unge Høyre. Er født i 1983 og i tillegg til å
lede Unge Høyre representerer jeg Høyre i Akershus fylkesting og Bærum
kommunestyre. Blogger for det meste om politikk og annet som opptar meg. 