Abonner viaRSSellerE-post

Toppløst demokrati

Publisert den 17.02.2010 i Litt av hvert | 5 Kommentarer

Kommunalministeren har stolt anonsert at man skal få stemme på laptopen sin. Som om det er vanskelig å stemme i dag.

I kommunevalget 1963 brukte over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. I 2007 var tallet 60 prosent. Ingen får meg til å tro at det var fordi vi hadde så mange flere laptoper i 1963. Det var sansynligvis ikke enklere å stemme på andre måter heller. Dersom demokratiet konkurrerer med siste episode av Hotell Cæsar, er ikke løsningen å dra hjem til folk med stemmeurnen. Derimot må vi få en debatt om hvorfor nesten 40 prosent av befolkningen er mer opptatt av hva som skjer med Astrid Anker Hansen, enn hvem som styrer kommunen de bor i.

Selv om valgdeltakelsen over tid nå har falt jevnt og trutt, er det et unntak: EF-valget 1994. Da brukte igjen over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. Det kom av en massiv mobilisering fra begge sider, og et komplisert spørsmål med enkle svar: Ja eller nei til norsk EU-medlemskap.

Jeg tror vi i norsk politikk vil ha godt av å få klarere blokker. Dit er vi definitivt på vei, men en tydeliggjøring fra KrF og Venstre om hvilken retning de ønsker seg ville vært positivt for velgerne, og dermed også for valgdeltakelsen. Det er irrelevant om man stemmer i en gymsal eller på nett, så lenge det er uklart hva partiet du stemmer på kommer til å bruke stemmen til.

Derfor bør man skrinlegge alle planer om stemmegivning på nett og istedenfor sørge for at politikken handler om klare fronter og politisk retning for landet.

5 Kommentarer

Bra innlegg, men du glemmer det viktigste i denne debatten, noe Gunnar Gundersen tok opp bl.a. i Østlendingen: http://www.ostlendingen.no/article/20100122/NYHETER/701229985/1108 nemlig det demokratiske aspektet.

Det viktigste med et demokratisk valg er at ingen skal kunne direkte påvirke stemmen din. Når du står i stemmelokalet er det ikke lov for noen å stå over skulderen din, og kontrollere hva du stemmer. Det er bare du som skal trenge å vite hva du har stemt.

Ved stemming på nett kan i teorien “familieoverhodet” stå over deg og bestemme hva hele familien skal bestemme. Det skaper et usikkerhetsmoment ved, og utfordrer, et av de mest grunnleggende prinsippene i demokratiet.

Hugo

18.02.10

Dette synes jeg var litt “50 mann på jordet er bedre enn én mann med traktor”-tankegang.

Riise i innlegget ovenfor er derimot inne på noe sentralt.

18.02.10

Jeg synes ikke det skal være et mål i seg selv at mange bruker stemmeretten sin. Hvis folk som ikke har satt seg mye inn i politikk og ikke er sikre på hva de mener ikke stemmer, så er det bare bra. Demokrati handler om at alle skal ha muligheten til å delta hvis de vil, ikke at alle skal gjøre det.

Sondre

21.02.10

Selv om jeg har sympati for både Lae og dine synspunkter i saken, så er disse problemstillingene alt belyst i forskningen som er gjort på online stemming. Anbefaler spesielt å sjekke ut erfaringene fra Estland, som er utelukkende positive. Også når det gjelder bekymringen om endrede stemmeforhold.

En må huske at en gradvis overgang til å stemme på nett også åpner en kanal for mer utbredt direkte demokrati – både lokalt, regionalt og nasjonalt – noe som også har vist å øke det reelle engasjementet for politikk over tid.

Men mest av alt så er det en anerkjennelse av at tiden er moden. Når det er så solid forskning på effektene samt teknisk innsikt i hvordan en skal utføre estemming sikkert og trygt, så høres kritikken i mine ører ofte mer ut som stemmeurneromantikk enn reelle motstandere.

Dersom norsk politikk i dine øyne er det samme som medievirkelighet, ja da har du nok rett i at norsk politikk har godt av klarere blokker.

Du vil at politikken skal handle om klare fronter og politisk retning for landet – norsk virkelighet er ikke slik.

Har du en mening?

Upassende kommentarer vil bli slettet.

Skriv inn din kommentar her:



Abonner viaRSSellerE-post