Toppløst demokrati
Kommunalministeren har stolt anonsert at man skal få stemme på laptopen sin. Som om det er vanskelig å stemme i dag.
I kommunevalget 1963 brukte over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. I 2007 var tallet 60 prosent. Ingen får meg til å tro at det var fordi vi hadde så mange flere laptoper i 1963. Det var sansynligvis ikke enklere å stemme på andre måter heller. Dersom demokratiet konkurrerer med siste episode av Hotell Cæsar, er ikke løsningen å dra hjem til folk med stemmeurnen. Derimot må vi få en debatt om hvorfor nesten 40 prosent av befolkningen er mer opptatt av hva som skjer med Astrid Anker Hansen, enn hvem som styrer kommunen de bor i.
Selv om valgdeltakelsen over tid nå har falt jevnt og trutt, er det et unntak: EF-valget 1994. Da brukte igjen over 80 prosent av velgerne stemmeretten sin. Det kom av en massiv mobilisering fra begge sider, og et komplisert spørsmål med enkle svar: Ja eller nei til norsk EU-medlemskap.
Jeg tror vi i norsk politikk vil ha godt av å få klarere blokker. Dit er vi definitivt på vei, men en tydeliggjøring fra KrF og Venstre om hvilken retning de ønsker seg ville vært positivt for velgerne, og dermed også for valgdeltakelsen. Det er irrelevant om man stemmer i en gymsal eller på nett, så lenge det er uklart hva partiet du stemmer på kommer til å bruke stemmen til.
Derfor bør man skrinlegge alle planer om stemmegivning på nett og istedenfor sørge for at politikken handler om klare fronter og politisk retning for landet.

Henrik Asheim, leder i Unge Høyre. Er født i 1983 og i tillegg til å
lede Unge Høyre representerer jeg Høyre i Akershus fylkesting og Bærum
kommunestyre. Blogger for det meste om politikk og annet som opptar meg. 
17.02.10